The fjords, forests, mountains, torrents and glaciers of Norway , the lakes and picturesque country buildings , and the sun-drenched plains, hillsides, rocks and sea-shores...Yes.We got it all.
Herandsholmen.Herandsholmen er opprinnelig et gammelt Handels- Gjestgiver- og Tingsted i Hardanger fra den tiden det ikke fantes veier og biler og all ferdsel var på fjorden
I dag fremstår husene på Herandsholmen som komfortable, verdige kulturhistoriske perler, der de ligger så vakkert til midt i hjertet av Hardangerfjorden.
Andres Askvold.Dyra SKAL inn i båten!!
Anders Monsen Askevold (født 25. desember 1834 i Askvoll i Sunnfjord, død 22. oktober
1900 i Düsseldorf) var en norsk kunstmaler. Han tok sin utdannelse som kunstmaler i Düsseldorf, men fortsatte sine studier i Paris og München.
Askevold kom til Düsseldorf i 1855 og ble værende i 3 år som elev av
Hans Fredrik Gude. I 1866 flyttet Askevold tilbake til Norge og slo seg ned i Bergen. Det var svært vanskelig å livnære seg som kunstmaler i Norge og det gikk lang tid før kjente norske malere våget å etablere seg i Norge.
Askevold er særlig kjent for sine motiv med buskapen som en naturlig del av det norske landskapet. Han er også kjent for å ha malt bilder fra vestlandsfjordene med dampbåt og litt bebyggelse langs fjorden. I den tiden han var bosatt i Bergen gav han undervisning til håpefulle kunstnerspirer når han så at de hadde talent. En av de som fikk undervisning var
Ole Juul fra Vågan.
Askevold er representert i Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri.
Anders Askevold (1834-1900) har måla mange bilete med nasjonalromantiske motiv, som dette - Fra Sognefjorden 1892
Baroniet i Rosendal.Malt av Gude.Bildet ovenfor er Rosendahlfamilien."Adelen er en gjeng med grove ,nasevise kumpaner.Dei kjem hit i landet Er store på det og seier det korkje har vore konger eller adel her før.Men der tek dei feil.Her har vore adel både høg og låg.Det forteller historier,adelsbrev og adelsvåpen.Her har vore kongar,hertugar, grevar, baroner, ridderar,, knaper jomfruer, fruer og hustruer".Utdrag fra Bønder og Adel.,Setergard og Klostergods .
Thomas Fearnley
Thomas Fearnley ble regnet for å være den mest begavede av alle Johan Christian Dahls norske elever. Grindelwald Glacier, 1838
Holbour Bridge
Norwegian Waterfall
Amaldus Nielsen (1838-1932)
Amaldus Nielsen malte sine landskaper og kystbilder direkte og helt ferdige etter naturen
Amaldus Clarin Nielsen ble født i Mandal i 1838. Naturen betydde mye for ham som barn. Da han var 14 år, fikk han privatundervisning av en omreisende tegnelærer. Arbeidene vakte begeistring hjemme. Moren ordnet lærlingplass for ham hos en malermester i København i 1854. Slik kunne han ha et yrke å falle tilbake på dersom han ikke lyktes på kunstnerbanen.
I København ble det tid til undervisning ved kunstakademiet om kvelden. Han hadde lyst til å bli landskapsmaler. Ved hjelp av økonomisk støtte fra jernverkseier Cappelen og familien ble han i stand til å reise til kunstakademiet i Düsseldorf i 1857. Naturstudiet hadde en sentral plass i akademiets undervisning. Hans Gude var professor i landskapsklassen hvor den direkte iakttakelsen og følelsen av luften og lyset var karakteristisk for studien. Under en sjøreise til Cadix i Spania i 1859, fikk han anledning til å dyrke lyset og de romantiske virkningene av solskinn, tåke, dis og regn.
Sommeren 1858 oppholdt Nielsen seg i Mandal hvor han malte en rekke bilder med motiver fra byen og områdene rundt. Årene 1859-1866 ble viet studiereiser til både Sørlandet og Vestlandet. Arbeidsmetoden kjennetegnes av et direkte og nært naturstudium. Han valgte tilfeldige utsnitt av naturen som gjenstand for en kunstnerisk behandling.
Christiania Kunstforening gjorde avtale om forholdsvis store årlige bestillinger av ham. I 1864 vendte han hjem fra Düsseldorf for å forsøke å livnære seg av kunsten. Året etter la han ut på studiereise til Vestlandet. Etter et opphold hos professor Hans Gude i Karlsruhe kan vi se Nielsens vedvarende interesse for speiling av solskinn over vann.
I 1868 giftet Amaldus Nielsen seg med Augusta Vangensten og bosatte seg i Majorstuveien 8 i Oslo. Der bodde han resten av livet. Paret fikk 11 barn.
Kunstneren har ei nokså lik fordeling mellom motiver fra Vestlandet og Sørlandet, og med et mindre antall fra det østnorske landskapet. Fascinasjonen over lyset og atmosfæriske forhold går som en ledetråd gjennom hans virke. Vår og sommer forlot han hjemmet og la ut på studiereiser. Med årene skulle det bli særlig mange tolkninger av morgen- og aftenlyset i Ny-Hellesund.
Amaldus Nielsens kone og tre av barna døde av difteri i 1886. To år senere, som 50-åring, giftet han seg på nytt med den 19 år yngre Ambor Laura Møller Tandberg. I 1890 ble han utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olav. Amaldus Nielsen holdt sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening i 1895. Før det hadde han deltatt på en rekke kollektivutstillinger. Etter separatutstillingen i 1906, ble han valgt inn som æresmedlem av Kunstforeningen.
Studiene hans ble gitt en verdi som ferdige, selvstendige verk. Men de kunne også danne utgangspunkt for større atelierbilder malt innendørs senere. Etter hvert førte høy alder til at reising ble umulig. Fra 1913 åpnet han vinduet i atelieret og malte med utsikt over hagen.
Amaldus Nielsen var aktiv som utstiller til sitt siste leveår. I 1931 holdt han sin siste separatutstilling i Christiania Kunstforening. Det ble publikumsrekord med et samlet besøkstall på 20.000. Han ble ikke ferdig med sitt siste snøbilde før han døde i 1932 94 år gammel.
Amaldus Nielsen.Stillhed.